Natt til s\u00f8ndag 27. mars klokken 02.00 starter sommertiden. Det betyr at klokken skal stilles \u00e9n time fram og at det er lysere kvelder i vente. <\/b> <\/p>\n
Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av \u00e5ret hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) fram i forhold til normaltid. Sommertid ble opprinnelig innf\u00f8rt i en rekke land i Europa under f\u00f8rste verdenskrig. Hensikten var \u00e5 utnytte dagslyset bedre i den perioden av d\u00f8gnet man normalt er v\u00e5ken. \u00c9n lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert \u00e5r siden 1980. For land i EU\/E\u00d8S-sonen starter sommertiden kl. 02.00 siste s\u00f8ndag i mars og slutter kl. 03.00 siste s\u00f8ndag i oktober. Andre land, som for eksempel USA og Canada, har andre start- og stoppdatoer for sommertid. Dette gjelder ikke minst den s\u00f8rlige halvkule hvor en del land har sommertid i perioden oktober til februar\/mars. <\/p>\n
Norges normaltid og koordinert universaltid (UTC)<\/b>
I lov om m\u00e5lenheter, m\u00e5ling og normaltid er det bestemt at normaltiden i Norge er \u00e9n time foran koordinert universaltid (UTC), som er verdens \u2019offisielle tid\u2019. UTC er ikke basert p\u00e5 \u00e9n bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av tiden fra ca. 350 atomklokker i 50 land.<\/p>\n
Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomur og deltar i det internasjonale systemet for \u00e5 bestemme verdens tid. Laboratoriet leverer sin tidsverdi regelmessig hvert femte d\u00f8gn til \u201dhovedtidssentralen\u201d \u2013 det internasjonale byr\u00e5et for m\u00e5l og vekt i Paris, og mottar m\u00e5nedlige rapporter med \u00f8rsm\u00e5 korreksjoner som m\u00e5 foretas for \u00e5 holde Justervesenets klokker i takt med UTC.<\/p>\n
Stille klokken fram eller tilbake?<\/b>
Mange husker ikke om klokken skal stilles fram eller tilbake ved overgangen normaltid\/sommertid. En huskeregel er denne: Ta utgangspunkt i at du ser fram til sommerferien, og at du dermed stiller klokken fram. P\u00e5 h\u00f8sten lengter du tilbake til sommerferien og stiller dermed klokken tilbake.<\/p>\n
De aller fleste n\u00f8yer seg med \u00e5 stille klokken i l\u00f8pet av s\u00f8ndagen, men vil du holde klokken n\u00f8yaktig oppdatert stilles tiden fram en time, fra klokken 02.00 p\u00e5 s\u00f8ndagsnatten til klokken 03.00.<\/p>\n
P\u00e5virker jordskjelvet i Japan verdenstiden UTC?<\/b>
I forbindelse med jordskjelvet i Japan 11. mars ble det beregnet at endringer i jordens massefordeling f\u00f8rte til at jorden roterte litt raskere, slik at jordd\u00f8gnet ble 1.8 mikrosekunder kortere. En slik endring vil i prinsippet p\u00e5virke verdens offisielle tid UTC, siden UTC med ujevne mellomrom, historisk sett ca hvert tredje \u00e5r, forskyves med et skuddsekund, nettopp for \u00e5 kompensere for at jordd\u00f8gnet ikke er n\u00f8yaktig 24 timer. I praksis er en endring p\u00e5 1.8 mikrosekunder forsvinnende liten i forhold til andre naturlige endringer i jordd\u00f8gnets lengde. Disse skyldes i hovedsak friksjon mellom hav og havbunn som f\u00f8lge av tidevannskrefter. I tidsrommet rundt 11. mars ble jordd\u00f8gnet uansett ca 100 mikrosekunder kortere for hver dag, noe som langt overg\u00e5r den beregnede endringen som f\u00f8lge av jordskjelvet i Japan. En stabil tidsskala uavhengig av jordd\u00f8gnets krumspring er en forutsetning for det moderne samfunnets bruk av presis tid og frekvens til form\u00e5l som h\u00f8yhastighets datakommunikasjon, satellittnavigasjon og vitenskapelig forskning. Det er stabiliteten til atomklokker (og derigjennom UTC) som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 jordrotasjonens nykker i detalj.<\/p>\n
Sommertiden varer i 31 uker (217 dager).<\/p>\n
(Justervesenet\/NTB Info)<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
<\/p>\n
<\/p>\n
(26.03.11): Natt til s\u00f8ndag skal klokka stilles igjen, og det g\u00e5r mot lysere tider.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":690,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_format":[],"flags":[],"class_list":["post-691","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"cc_featured_image_caption":{"caption_text":false,"source_text":false,"source_url":false},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/691","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=691"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/691\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/690"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=691"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=691"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=691"},{"taxonomy":"post_format","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/post_format?post=691"},{"taxonomy":"flags","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/flags?post=691"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}