{"id":419,"date":"2010-10-30T16:54:10","date_gmt":"2010-10-30T14:54:10","guid":{"rendered":"https:\/\/indre24.no\/mptest\/2010\/10\/30\/na-skal-klokka-stilles-igjen\/"},"modified":"2010-10-30T16:54:10","modified_gmt":"2010-10-30T14:54:10","slug":"na-skal-klokka-stilles-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/2010\/10\/30\/na-skal-klokka-stilles-igjen\/","title":{"rendered":"N\u00e5 skal klokka stilles igjen"},"content":{"rendered":"\n<\/p>\n

Natt til s\u00f8ndag 31. oktober klokka 03.00 slutter sommertiden. Det betyr at klokka skal stilles \u00e9n time tilbake og at det er m\u00f8rkere kvelder i vente.<\/strong><\/p>\n

Mange husker ikke om klokka skal stilles fram eller tilbake ved overgangen sommertid\/ normaltid. En huskeregel er denne: P\u00e5 h\u00f8sten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake. Om v\u00e5ren ser man fram til sommerferien, og stiller derfor klokka en time fram.<\/p>\n

De aller fleste n\u00f8yer seg med \u00e5 stille klokka i l\u00f8pet av s\u00f8ndagen, men vil du holde klokka n\u00f8yaktig oppdatert stilles tiden tilbake en time, fra klokka 03.00\u00a0 til klokka 02.00 natt til s\u00f8ndag 31. oktober.<\/p>\n

Hva er sommertid? <\/strong>
Sommertid er den delen av \u00e5ret hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) fram i forhold til normaltid.\u00a0 For land i EU\/E\u00d8S-sonen starter sommertiden kl. 02.00 siste s\u00f8ndag i mars og slutter kl. 03.00 siste s\u00f8ndag i oktober. Andre land, som for eksempel USA og Canada, har andre start- og stoppdatoer for sommertid. Dette gjelder ikke minst land p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule som har sommertid i perioden oktober til februar\/mars.<\/p>\n

Normaltid og koordinert universaltid (UTC) <\/strong>
I lov om m\u00e5lenheter, m\u00e5ling og normaltid er det bestemt at normaltiden i Norge er \u00e9n time foran koordinert universaltid (UTC), som er verdens \u2019offisielle tid\u2019. UTC er ikke basert p\u00e5 \u00e9n bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av tiden fra ca. 350 atomklokker i 50 land.<\/p>\n

Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomur og deltar i det internasjonale systemet for \u00e5 bestemme verdens tid. Laboratoriet leverer sin tidsverdi regelmessig hvert femte d\u00f8gn til \u201dhovedtidssentralen\u201d \u2013 det internasjonale byr\u00e5et for m\u00e5l og vekt i Paris, og mottar m\u00e5nedlige rapporter med \u00f8rsm\u00e5 avvik mellom Justervesenets atomklokker og UTC.<\/p>\n

\"Bildet<\/p>\n

Atomklokker og bruk av presis tid <\/strong>
Moderne tidsm\u00e5ling baserer seg p\u00e5 veldefinerte svingninger i atomer. Den offisielle definisjonen av sekundet er det tidsintervallet som tilsvarer 9 192 631 770 svingninger av mikrob\u00f8lgestr\u00e5lingen til den s\u00e5kalte hyperfinovergangen i cesium-atomet (Cs).\u00a0 En atomklokke best\u00e5r derfor av en presis\u00a0 mikrob\u00f8lgekilde som styres til \u00e5 best mulig treffe hyperfinovergangen i en str\u00e5le av Cs. I tillegg kommer ett telleverk som legger til et sekund i tidsdisplayet for hver 9 192 631 770ende svingning av mikrob\u00f8lgestr\u00e5lingen.<\/p>\n

Kommersielle atomklokker vil avvike fra riktig tid med typisk 10 milliarddels sekund per d\u00f8gn eller ett sekund p\u00e5 300 000 \u00e5r.\u00a0 En slik presisjon kan virke un\u00f8dvendig i dagliglivet, men i virkeligheten er samfunnet i stor grad avhengig av presis tid og stabile frekvensreferanser for form\u00e5l som GPS-posisjonering og synkronisering av h\u00f8yhastighets datanettverk.<\/p>\n

(NTB info\/Justervesenet)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<\/p>\n

(30.10.10): Natt til s\u00f8ndag 31. oktober skal klokka stilles \u00e9n time tilbake, og det er m\u00f8rkere kvelder i vente.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":417,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_format":[],"flags":[],"class_list":["post-419","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"cc_featured_image_caption":{"caption_text":false,"source_text":false,"source_url":false},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/419","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=419"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/419\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/417"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=419"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=419"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=419"},{"taxonomy":"post_format","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/post_format?post=419"},{"taxonomy":"flags","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/flags?post=419"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}