Det var bare tre dager til julaften, og familien Rev var i full gang med juleforberedelsene.
Alle hjalp til med \u00e5 vaske og rydde rundt i hele hiet. Alt skulle skinne til den store dagen.<\/p>\n
Revevalpene P\u00e5l og Mari gledet seg til Nissereven skulle komme. De hadde v\u00e6rt snille og hadde skrevet \u00f8nskeliste til Nissereven.
P\u00e5l hadde \u00f8nsket seg en trekkoppbil, lego og en plakat av sin store helt \u201dSuper Rev\u201d, mens Mari \u00f8nsket seg ei dukke, bok, og dukkehus.<\/p>\n
Alle var i sving – mor rev og valpene vasket og ryddet, mens far rev var ute og sanket mat til julemiddagen.<\/p>\n
– Mor, n\u00e5r kommer far hjem sa Mari.
– Han kommer n\u00e5r han har f\u00e5tt tak i den store h\u00f8na til bonden K\u00e5re.<\/p>\n
Plutselig h\u00f8rte de at det rasler p\u00e5 utsiden, og far kommer inn i hiet i full fart.
– V\u00e6r helt stille n\u00e5, kommanderte han.<\/p>\n
Revemor tok tak i P\u00e5l og Mari og holdt dem tett inntil seg.<\/p>\n
Da h\u00f8rte de hunder som bjeffet sint ute i skogen og de kom n\u00e6rmere og n\u00e6rmere.
P\u00e5l og Mari begynte \u00e5 gr\u00e5te for de var s\u00e5 redde. De hadde h\u00f8rt Far fortelle om de slemme hundene til bonden K\u00e5re. For Far hadde nesten blitt fanget av bonden K\u00e5re da han var en ung rev.<\/p>\n
Da de h\u00f8rte stemmen til bonden K\u00e5re like utenfor hiet, visket Far: – Hysj, om vi er helt stille kommer de kanskje til \u00e5 g\u00e5 forbi.
Revefar hadde laget hiet slik at ingen skulle kunne oppdage det.
Det var nemlig laget under et kjempestort grantre som hadde veltet under vinterstormen i fjor. Greinene til treet dekket over inngangen, og det var kun \u00e5pning nok til at bare rever kunne komme inn.<\/p>\n
Men Revefar viste at hundene lett kunne lukte seg til hvor hiet kunne v\u00e6re.
Og da kunne det bli farlig for den lille revefamilien.<\/p>\n
Plutselig h\u00f8rte de bonden K\u00e5re skrek til hundene at de fikk komme tilbake.
Da vi h\u00f8rte hundene l\u00f8pe forbi hiet i en stor fart, pustet vi lettet ut men var fortsatt veldig stille.<\/p>\n
Og det var da vi h\u00f8rte bonden K\u00e5re sa:
– Vi fikk ikke tatt revefanten denne gangen heller, men han kan bare pr\u00f8ve seg igjen, da skal han f\u00e5!<\/p>\n
P\u00e5l og Mari ble redde n\u00e5r de h\u00f8rte hva bonden sa. De begynte \u00e5 gr\u00e5te, og sa til mor og far:
– Vi trenger ikke \u00e5 spise h\u00f8ne til jul i \u00e5r, vi har jo s\u00e5 mye annet \u00e5 spise.
– Tull, s\u00e5 klart dere skal f\u00e5 h\u00f8ne, sa far.
– Det er en tradisjon vi har i den lille familien v\u00e5r. Jeg skal bort til bonden k\u00e5re og hente den i morgen tidlig, for det er ingen i hele verden som klarer \u00e5 fange en s\u00e5 sterk og rask rev som meg.<\/p>\n
– Nei det stemmer nok det «far», sa revemor.\u00a0
– Men n\u00e5 er det snart leggetid for sm\u00e5 revevalper, s\u00e5 g\u00e5 og puss tennene og hopp i seng!
P\u00e5l og Mari gjorde som foreldrene sa og var veldig n\u00f8ye med tannpussen f\u00f8r de kr\u00f8p under dynen.<\/p>\n
Da mor og far kom inn for \u00e5 si god natt hadde de allerede sovnet, og dr\u00f8mte sikkert om alle pakkene de \u00f8nsket seg til jul.<\/p>\n
Neste morgen v\u00e5knet de av at de h\u00f8rte far som gikk ut for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hente den store h\u00f8na.
– I kveld kommer den store h\u00f8na i hus, sa han stolt til mor.<\/p>\n
Timene gikk og valpene hadde v\u00e6rt ute \u00e5 lekt hele dagen, og ble ropt inn n\u00e5r det var kveldsmat.
Da de satt og spiste, lurte plutselig Mari p\u00e5 om n\u00e5r far skulle komme hjem.
– Han kommer n\u00e5r han har fanget den store h\u00f8na, svarte mor.<\/p>\n
Etter en stund var det nok engang klart for at valpene skulle legge seg, og de gjorde kveldstellet og la seg under dynen.
Men i kveld klarte de ikke \u00e5 sovne. De tenkte p\u00e5 at far enn\u00e5 ikke hadde kommet hjem.
Mor tr\u00f8stet dem s\u00e5 godt hun kunne, og sa til dem at far er nok hjemme til dere st\u00e5r opp i morgen. De slo seg til ro med det svaret og sovnet til slutt.<\/p>\n
Neste morgen n\u00e5r de v\u00e5knet, l\u00f8p de ut av senga og rett inn i stuen for \u00e5 hilse p\u00e5 far, men han hadde fortsatt ikke kommet hjem. Da h\u00f8rte de mor satt \u00e5 gr\u00e5t inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet.
– Hva er det du gr\u00e5ter for? sa de i kor.
– Nei jeg er s\u00e5 engstelig for far, sa mor.
– For at han ikke har kommet hjem enn\u00e5. Jeg blir nok n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 \u00e5 se etter han.
– Kan vi v\u00e6re med mor? sa de litt gr\u00e5tkvalt i kor.
– Nei dere er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re her og passe p\u00e5 hiet, og det kan v\u00e6re farlig, svarte mor.
– Ja vel, men kom snart igjen, hikstet P\u00e5l.
– Det skal jeg gj\u00f8re, men om ikke jeg eller far kommer tilbake innen det har blitt m\u00f8rkt, er dere n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8pe bort til bestefar og bestemor rev og si i fra.<\/p>\n
Hele dagen gikk og det var snart m\u00f8rkt. P\u00e5l og Mari hadde ikke orket tanken p\u00e5 \u00e5 leke i l\u00f8pet av hele dagen. De hadde bare sittet og sett ut av hiet og speidet etter mor og far, men de var ikke \u00e5 se noen sted.
N\u00e5 var det blitt skikkelig m\u00f8rkt og Mari sa til P\u00e5l at n\u00e5 m\u00e5tte de l\u00f8pe bort til bestemor og bestefar.
– Ja, sa P\u00e5l, men jeg er litt redd for vi har jo aldri g\u00e5tt dit alene.
– Men vi m\u00e5, sa Mari.<\/p>\n
De begynte \u00e5 l\u00f8pe inn i skogen. Bestemor og bestefar sitt hus l\u00e5 helt i andre enden av skogen, og for \u00e5 komme seg dit m\u00e5tte de gjennom den tette elgeskogen for s\u00e5 \u00e5 luske seg forbi g\u00e5rden til bonden K\u00e5re.<\/p>\n
Da de kom til Elgskogen h\u00f8rte de et rabalder og noen som lo.
– Hva er dette for noe? sa Mari.
– Jeg vet ikke, vi f\u00e5r liste oss bort for \u00e5 se.
Som sagt s\u00e5 gjort, P\u00e5l og Mari listet seg opp p\u00e5 et lite fjell og s\u00e5 hva spetakkelet de h\u00f8rte var.
Det var elgen Edgar han l\u00e5 skrevs over et veltet tre.
Og rund ham sto hans tre eldre s\u00f8sken og lo.<\/p>\n
Da l\u00f8p P\u00e5l og Mari ned til han og spurte forundret hva han holdt p\u00e5 med.
– Han skulle vise oss hvor h\u00f8yt han kunne hoppe. For den dumme elgebroren v\u00e5r Edgar tror han er en hare. Elger hopper ikke, sa de tre s\u00f8sknene i kor, f\u00f8r de tuslet videre innover i skogen.
– Skal vi hjelpe deg ned Edgar? sa Mari.
– Ja takk, hikstet Edgar, han var litt lei seg ettersom s\u00f8sknene hans erter ham hele tiden.
De sier han er dum fordi han pr\u00f8ver s\u00e5 mye rart.
– Men jeg vil jo bare pr\u00f8ve ut ting for \u00e5 se om jeg kan l\u00e6re noen nye ting. Det er jo det som er morosomt ikke sant.
P\u00e5l og Mari m\u00e5tte si seg enige, det er morsomt \u00e5 pr\u00f8ve nye ting.<\/p>\n
– Men hvorfor er dere her alene i elgskogen s\u00e5 sent p\u00e5 kvelden? spurte Edgar.
– Jo, sa Mari, far kom ikke hjem i g\u00e5r s\u00e5 mor dro ut for \u00e5 lete etter ham i dag, og da hverken mor eller far kom hjem, sa mor at vi skulle g\u00e5 til den andre siden av skogen og si i fra til bestemor og bestefar.
– Jeg kan f\u00f8lge dere til besteforeldrene deres,\u00a0 jeg er tross alt spesialist p\u00e5 \u00e5 snike meg forbi bonden K\u00e5re sitt hus.
– Er du? spurte P\u00e5l.
– Har ikke han fors\u00f8kt \u00e5 skyte deg flere ganger da? spurte Mari
– Joooa, han har pr\u00f8vd tre ganger og han har truffet meg i rumpa alle gangene!\u00a0 \u00c5\u00e5\u00e5h, det gj\u00f8r s\u00e5 vondt det, og da kan jeg ikke sitte p\u00e5 flere uker, sa Edgar.
– Det er jo derfor jeg er spesialist, fortalte Edgar stolt.
– For etter han har truffet meg er det ingen som kan snike seg s\u00e5 stille som meg.
– Men n\u00e5 f\u00e5r vi g\u00e5 slik at dere kommer dere til besteforeldrene deres f\u00f8r natta.<\/p>\n
De begynte \u00e5 g\u00e5 mot utkanten av jordet til bonden, og etter en stund s\u00e5 de lysene fra huset hans i det fjerne.
– N\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re stille, hvisket Edgar
– Hundene hans er p\u00e5 vakt hele tiden.<\/p>\n
De gikk fort opp mot l\u00e5ven, men n\u00e5r de n\u00e6rmet seg listet de seg s\u00e5 stille som de bare kunne. Ikke en eneste lyd kunne de lage for da ville hundene til bonden K\u00e5re oppdage dem. Da tittet P\u00e5l og Mari bak seg og s\u00e5 at Edgar \u00e5lte seg bortover bakken som en huggorm.
– Hva er det du driver med? spurte Mari.
– Jeg lister meg, svarte Edgar.
– Det er ikke slik man lister seg, sa P\u00e5l
– \u00c5\u00e5\u00e5h?
– Du m\u00e5 bruke beina og tr\u00e5 sakte og forsiktig ned.
Edgar reiste seg opp og klarte faktisk \u00e5 liste seg stilt p\u00e5 t\u00e5.<\/p>\n
Da h\u00f8rte de en merkelig lyd innenfra l\u00e5ven.
Som rever flest var ogs\u00e5 P\u00e5l og Mari veldig nysgjerrig og klarte ikke \u00e5 g\u00e5 forbi uten at de m\u00e5tte titte inn igjennom vinduet.
– Ikke en lyd, sa P\u00e5l til Mari.
Da de tittet inn igjennom vinduet s\u00e5 de til sin store forskrekkelse at b\u00e5de mor og far satt sperret inne i sm\u00e5 bur!<\/p>\n
– Vi m\u00e5 forte oss til bestemor og bestefar! sa Mari.
– Jo fortere jo bedre, sa P\u00e5l.
De begynte \u00e5 liste seg forbi l\u00e5ven, og idet de skulle passere hovedhuset der bonden K\u00e5re bodde, klarte Edgar \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 en kvist slik at det sikkert kunne h\u00f8res til m\u00e5nen. De begynte \u00e5 l\u00f8pe og h\u00f8rte hundene bjeffet, og at de kom n\u00e6rmere og n\u00e6rmere!<\/p>\n
P\u00e5l og Mari l\u00f8p s\u00e5 fort de kunne de l\u00f8p og l\u00f8p, men plutselig var det noen som tok tak i dem og dro dem med seg ned i et hi.
– Takk og lov, h\u00f8rte de en som sa, det var n\u00e6re p\u00e5!
Da de s\u00e5 opp s\u00e5 de at det var bestemor og bestefar som hadde reddet dem.
Da h\u00f8rte de et skudd og Edgar som skrek: – Nei nei, n\u00e5 traff han rumpa mi igjen!
Hundene stoppet da bonden K\u00e5re ropte dem inn.<\/p>\n
– Bestemor og bestefar, s\u00e5 glade vi er for \u00e5 se dere!
– Ja det var lenge siden sa bestefar, men er ikke dere for sm\u00e5 til \u00e5 g\u00e5 helt hit alene i m\u00f8rket?
– Jo, sa Mari.
– Men det er slik at mor og far har ikke kommet hjem, og vi fikk streng beskjed om \u00e5 l\u00f8pe hit om de ikke kom hjem f\u00f8r det ble m\u00f8rkt, fortalte P\u00e5l.
P\u00e5l og Mari fortalte hele historien og bestemor og bestefar fulgte forskrekket med.
– Og bonden K\u00e5re har fanget b\u00e5de mor og far!
– Nei, dette m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med, bestefar! sa bestemor.
– Ja, n\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 satt en stopper for bonden K\u00e5re og hans hunder en gang for alle!<\/p>\n
Bestefar og bestemor satte seg i et hj\u00f8rne og begynte \u00e5 planlegge hvordan de skulle f\u00e5 ut moren og faren til P\u00e5l og Mari.
Etter en stund kom de og fortalte hva planen gikk ut p\u00e5, og at de m\u00e5tte l\u00f8pe for \u00e5 finne Edgar, for han m\u00e5tte hjelpe til.<\/p>\n
De l\u00f8p ut og ropte forsiktig p\u00e5 Edgar.
– \u00c5\u00e5\u00e5h, rumpa mi, han traff rompa mi igjen… h\u00f8rte de i det fjerne.
P\u00e5l og Mari gikk etter stemmen til Edgar og fant ham sittende i en liten elv, der han kj\u00f8lte ned rumpa si.
– S\u00e5 dere at bonden traff meg midt i rumpa med skudde sitt?
– Nei, vi s\u00e5 det ikke, men vi h\u00f8rte du skrek at han traff, sa P\u00e5l.
– Men n\u00e5 m\u00e5 du hjelpe oss. Bestefar sa at du m\u00e5tte v\u00e6re med ellers klarer vi ikke \u00e5 redde mor og far.
– Nei nei nei, sa Edgar – det t\u00f8r jeg ikke!
– Joo, v\u00e6r s\u00e5 snill, ba P\u00e5l og Mari med store t\u00e5rev\u00e5te \u00f8yne
– Ok da, sa Edgar. – Hva skal jeg gj\u00f8re?
P\u00e5l forklarte Edgar at han skulle st\u00e5 vakt utenfor huset til bonden slik at bestefar kunne komme seg inn p\u00e5 l\u00e5ven for \u00e5 befri mor og far.<\/p>\n
– Ja, men da kommer han til \u00e5 skyte meg i rumpa enda en gang da, sa Edgar. S\u00e5 det blir jeg ikke med p\u00e5!
Edgar begynte \u00e5 g\u00e5 innover i skogen mens P\u00e5l og Mari l\u00f8p ned til bestefar og bestemor igjen. Da de kom fram og fortalte at Edgar ikke ville st\u00e5 vakt, sa bestefar til bestemor: – Da m\u00e5 vi bruke en av valpene til \u00e5 holde vakt.
– Ja, men jeg liker det ikke, sa bestemor.<\/p>\n
– N\u00e5 m\u00e5 dere v\u00e6re veldig stille og forsiktig, sa bestefar – og dere kan ikke komme frem f\u00f8r bestemor har lokket med seg hundene helt over p\u00e5 den andre siden av jordet.
– Vi skal gj\u00f8re eksakt som du sier, lovet P\u00e5l og Mari.<\/p>\n
De begynte \u00e5 liste seg nedover jordet.
– Her kan dere legge dere ned og vente til det er klart, beordret bestefar.
Bestemor og bestefar listet seg videre nedover jordet og helt opp til huset til bonden K\u00e5re.<\/p>\n
Plutselig s\u00e5 de at bestemor l\u00f8p s\u00e5 fort hun kunne forbi stedet der hundene sov, og hun bjeffet s\u00e5 hundene skulle v\u00e5kne. Hundene v\u00e5knet og begynte \u00e5 l\u00f8pe nedover jordet og innover i elgskogen. De kunne h\u00f8re at de jaget bestemor og at de kom lenger og lenger unna.
Mari og P\u00e5l listet seg ned til huset og sto vakt p\u00e5 hushj\u00f8rnet der bestefar hadde sagt at de skulle st\u00e5.
De bjeffet stille slik at bestefar skj\u00f8nte at kysten var klar og at han kunne g\u00e5 inn p\u00e5 l\u00e5ven.<\/p>\n
De kunne se Bestefar hoppe inn i det \u00e5pne vinduet og inn p\u00e5 l\u00e5ven.
Plutselig h\u00f8rte de at det var noen bak dem, og da de s\u00e5 seg tilbake s\u00e5 de bonden K\u00e5re som kastet et nett over dem.
– Nei! skrek Mari – n\u00e5 er vi fanget ogs\u00e5!
– Endelig, ropte K\u00e5re – n\u00e5 har jeg hele revefamilien. N\u00e5 kan kona f\u00e5 den pelsen hun \u00f8nsker seg!<\/p>\n
Plutselig merket Mari og P\u00e5l at de falt i bakken, og de s\u00e5 at bonden K\u00e5re svevet fire meter over bakken.
– RUMPA MI! hylte han.
Da de snudde seg s\u00e5 de at Edgar sto \u00e5 lo.
– Endelig n\u00e5 skal han f\u00e5 igjen!
Edgar l\u00f8p rett bort til bonden og sparket til rumpa hans s\u00e5 hardt som han kunne. Bonden skrek til igjen og landet h\u00f8yt oppe i det store grantreet som han hadde pyntet til jul.
N\u00e5 var bonden s\u00e5 redd at han mistet gev\u00e6ret sitt ned p\u00e5 bakken der Edgar sto og ventet. Han turte ikke \u00e5 klatre ned.<\/p>\n
Da kom bestefar ut sammen med mor og far, og Mari og P\u00e5l hylte av glede for at moren og faren var satt fri.
– Dette var bra jobbet alle sammen, spesielt du Edgar!
– Tusen takk, sa Edgar stolt som en hane.
Da h\u00f8rte de at hundene til bonden K\u00e5re kom n\u00e6rmere.
– N\u00e5 m\u00e5 vi stikke, sa bestefar.
– Men hva skal vi gj\u00f8re med gev\u00e6ret til bonden, da? spurte Edgar.
– Det kaster vi ned i den store dammen, foreslo mor.
Plutselig s\u00e5 de far kommer ut av h\u00f8nsehuset med den store h\u00f8na i munnen.
– N\u00e5 reiser vi hjem! I morgen er det julaften og den skal vi feire med bestemor og bestefar, og du Edgar er hedersgjesten.
– Jiippi, ropte Mari og P\u00e5l i kor.
– Men hvor er bestemor? spurte far.
– Her er jeg, svarte bestemor.
– N\u00e5 g\u00e5r vi og legger oss til \u00e5 sove slik at vi orker \u00e5 feire jul i morgen.<\/p>\n
Morgendagen kom og Mari og P\u00e5l spratt opp av sengene sine og ropte «GOD JUL» alle sammen.
– God jul til dere ogs\u00e5, fikk de til svar av alle sine venner.
Denne julen kom de aldri til \u00e5 glemme.<\/p>\n
Da kvelden kom og de hadde spist den stor h\u00f8na sammen med sine gjester, kom nissen og delte ut gavene sine. P\u00e5l og Mari fikk alt de hadde \u00f8nsket seg og lekte med lekene til de slitne, men lykkelige sovnet p\u00e5 gulvet.<\/p>\n
God jul alle sammen!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<\/p>\n En julefortelling av Ronny Hansen.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2062,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_format":[],"flags":[],"class_list":["post-2063","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"cc_featured_image_caption":{"caption_text":false,"source_text":false,"source_url":false},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2063","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2063"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2063\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2062"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2063"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2063"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2063"},{"taxonomy":"post_format","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/post_format?post=2063"},{"taxonomy":"flags","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/flags?post=2063"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}