{"id":1211,"date":"2012-02-19T10:14:00","date_gmt":"2012-02-19T09:14:00","guid":{"rendered":"https:\/\/indre24.no\/mptest\/2012\/02\/19\/tid-for-kremboller-og-fastelavnsris\/"},"modified":"2012-02-19T10:14:00","modified_gmt":"2012-02-19T09:14:00","slug":"tid-for-kremboller-og-fastelavnsris","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/2012\/02\/19\/tid-for-kremboller-og-fastelavnsris\/","title":{"rendered":"Tid for kremboller og fastelavnsris"},"content":{"rendered":"\n

<\/strong><\/span><\/p>\n

I dag er det fastelavnss\u00f8ndag og tid for fastelavnsris og fylte boller. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?<\/strong><\/span><\/p>\n

Fra 1500-tallet og helt fram til v\u00e5rt \u00e5rhundre har fastelavn v\u00e6rt en fest for alle. Fra gammelt av var det spesielt de voksne som fikk sl\u00e5 seg l\u00f8s, men i dag er festen blitt til en familiebegivenhet. I Norge har vi tradisjon med fastelavnsris og fylte boller. Ikke langt fra v\u00e5re landegrenser er fastelavn en mye st\u00f8rre begivenhet. Danskene har fastelavnsfester med b\u00e5de utkledninger, festleker for b\u00e5de barn og voksne, sanger og mye godt p\u00e5 bordet.<\/span><\/p>\n

Kvelden f\u00f8r fasten<\/strong><\/span>
Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend (vastel-avent), og betyr kvelden f\u00f8r fasten. Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnss\u00f8ndag, bl\u00e5mandag og askeonsdag. I tillegg til disse, s\u00e5 kjenner vi ogs\u00e5 til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn. Fasten regnes fra askeonsdag til p\u00e5skel\u00f8rdag, og p\u00e5skedagen er lagt til f\u00f8rste s\u00f8ndag etter f\u00f8rste fullm\u00e5ne etter v\u00e5rjevnd\u00f8gn. V\u00e5rjevnd\u00f8gn er 21. mars, men fordi tiden for fullm\u00e5ne varierer, faller p\u00e5sken p\u00e5 forskjellig tid hvert \u00e5r. Fastelavnss\u00f8ndag ble ogs\u00e5 kalt fleskes\u00f8ndag, og var dagen for fr\u00e5tsing. Her h\u00f8rer en at skikken var at en skulle spise 9 ganger i hvert hj\u00f8rne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av \u00e5ret. Flesk og feit suppe med melboller var m\u00e5ltidet.<\/span><\/p>\n

Fastelavnsboller<\/span><\/strong><\/span>
Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltet\u00f8y og\/ eller mye krem, eller med mandelfyll. \u00c5 bake fastelavnsboller var f\u00f8rst et velstandsfenomen i byene. P\u00e5 landsbygda i Norge h\u00f8rer vi f\u00f8rst om dette i begynnelsen av dette \u00e5rhundre.<\/span><\/p>\n

Fastelavnsriset<\/span><\/strong><\/span>
Kanskje den mest kjente av de gamle fastelavnsskikkene som har overlevd til v\u00e5r tid, er fastelavnsriset. Allerede f\u00f8r Norge ble kristnet, var det knyttet overtro til bjerkeriset. Man mente da at bjerkeris som enn\u00e5 ikke hadde f\u00e5tt blader p\u00e5, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Marker, kyr og mennesker ble riset for \u00e5 sikre et fruktbart \u00e5r.<\/span><\/p>\n

Det var spesielt unge jenter og barnl\u00f8se som fikk smake riset. N\u00e5r en ung mann m\u00f8tte en ung jente p\u00e5 veien, slo han henne med riset. Det var ogs\u00e5 en utbredt skikk blant kj\u00e6rester \u00e5 rise hverandre, og det var barnas spesielle rett \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 piske de voksne v\u00e5kne om morgenen. Prisen for risningen var alltid en bolle – derav tradisjonen med fastelavnsboller.<\/span><\/p>\n

I dag har Norske Kvinners Sanitetsforening<\/span><\/a><\/span> tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset, og selger ris som er pyntet med fj\u00e6r i flotte farger. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til \u00e5 hjelpe gamle og syke.<\/span><\/p>\n

Link:<\/strong> Oppskrift p\u00e5 fastelavnsboller<\/span><\/a><\/span><\/span><\/p>\n

\"Gry<\/span><\/p>\n

KILDE: <\/span>Opplysningskontoret for Meieriprodukter\/Melk.no<\/span><\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

<\/span><\/p>\n

(19.02.12): I dag er det fastelavnss\u00f8ndag og tid for fastelavnsris og fylte boller. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?<\/span><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1209,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_format":[],"flags":[],"class_list":["post-1211","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"cc_featured_image_caption":{"caption_text":false,"source_text":false,"source_url":false},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1211","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1211"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1211\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1209"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1211"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1211"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1211"},{"taxonomy":"post_format","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/post_format?post=1211"},{"taxonomy":"flags","embeddable":true,"href":"https:\/\/mysenposten.no\/mp\/wp-json\/wp\/v2\/flags?post=1211"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}