
Kvalitet i skolen viktigst
Leserinnlegg | 5. april 2014
Et ord går igjen når en skal oppsummere møtene på barneskolene i Eidsberg; kvalitet!
Men hva er kvalitet i skolen?
Det er det flere meninger om. En vel tilrettelagt pedagogisk undervisning tilpasset den enkelte elev, er det optimale. Og det oppnår du på en skole med et større faglig miljø med muligheter for å sette inn kompetente lærere på de utfordringer og muligheter elevene har, hevder noen, og ser to- og tre-paralleller skolen som løsningen.
– Vi kjøpte oss hus i grenda for at barna skulle få gå på en skole hvor alle elever blir sett og får oppfølging, og hvor elevene føler trygghet, nærhet, tilhørighet på skolen og i et godt oppvekstmiljø, sa flere innflyttere, og fikk støtte fra nikkende foreldre og foreningsledere. Blir grendeskolen lagt ned forsvinner brått 4H-klubben, korpset og idrettslaget. Det vil rokke ved hele samfunnsoppbyggingen i Eidsberg kommune med fem skolekretser og fire kirkesogn.
Ingen snakket om Pisa og resultater fra normerte prøver. Derimot var mange opptatt av like muligheter i Eidsbergskolen når det gjelder tilretteleggingen med datamaskiner, skolebøker og aller viktigst; nok lærere og assistenter. Skal vi tro stemningen, har kuttene de siste par årene nådd en smertegrense. Elevene får ikke lenger tilstrekkelig oppfølging.
Fakta forteller at skolene i byene kommer langt bak de fleste mindre kommunene. I Eidsberg er det ikke store forskjeller. Det varierer noe, og et tankekors; den nyeste, største skolen i Mysen gjør det ikke best.
Frafallet fra videregående skole bekymrer foreldrene. Eidsberg har urovekkende stor andel som ikke fullfører 12-årig skolegang. Ingen tvil om at foreldrene har et ansvar selv for å bidra til at barna deres møter opp på skolen, og at de er forberedt, men frafallet har mange og sammensatte forklaringer. Et nytt tankekors; det er ikke grendeskolene som har størst andel «drop out».
Utfordringen når ny skoleutredning lages i år, er at mange av argumentene overfor er vanskelig å måle, og de lar seg ikke plassere i et regneark for å gi konkrete svar om hva som er lønnsomt.
– Nå må det bygges hus i grenda så vi får flere elever, var klare meldinger fra Hærland og Kirkefjerdingen. Eidsberg har ingen små skoler i nasjonal målestokk, ned mot 60 elever, men frykten for å bli nedlagt plager både foreldrene, lærerne og nærmiljøene. Skolestrukturdebattene er ødeleggende. I år må det være et mål at en blir enige om veien videre for flere ti år.
En foreløpig konklusjon:
Eidsbergskolen er gjennomgående bra, og det gjøres mye riktig og god innsats fra dyktige lærere. Alt kan forbedres, og det krever noe av alle; elevene, lærere, foreldrene og kommunen (politikerne).
Suksessformelen synes å være dyktige, inspirerende ledere som bidra til godt arbeidsmiljø med god tverrfaglig og kollegial innsats på den enkelte skole. Den enkelte lærers motivasjon og evne til å se sine elever og gi dem tilrettelagt oppfølging, må til. Dette behøver ikke koste noe ekstra, men skolen må ha tilstrekkelig med ressurser for å få gjort jobben og kunne tilføres faglig påfyll.
Og; et aktivt vaktmesterkorps med mulighet til å ta vare på skolene, løse de små reparasjonene med en gang og sørge for et vedlikehold som gjør at en unngår forfall. Det er mye billigere enn å bygge nytt og betale renter og avdrag framfor å ha penger til å gi elevene en meningsfull og framtidsrettet undervisning.
Eidsberg Senterparti