Faddere på spennende tur
REISEBREV Mysenkarene Tom-Vegard Feltstykket, Olav Nygård og hans sønn Thormod Nygård har vært sammen med en gruppe faddere fra Norge i Cochabamba i Bolivia for å besøke sitt fadderbarn i Villa Infantil Nueva Esperanza, barnelandsbyen Nytt Håp.
I den forbindelsen så har gruppen tatt en avstikker til La Paz og Rurrenabaque i Amazonas.
• Se bildegalleri nederst i reisebrevet
Tihuanaco
12 faddere fra Norge deriblant Mysenkarene Tom-Vegard Feltstykket, Olav Nygård og hans sønn Thormod reiste fredag 21. september til Bolivia for å besøke sine fadderbarn i barnelandsbyen Nytt Håp i byen Cochabamba. Etter noen dager i barnelandsbyen gikk turen til La Paz hvor gruppen tok turer til Tihuanaco og Titicacsjøen. Tihuanacokulturen startet 400 f.Kr. og varte i 5 perioder frem til 1200 år etter Kr.f. den mest kjente severdigheten her er Solporten (Puerta del Sol). Den er hugget i et stykke vulkansk sten og veier minst 10 tonn.
Den ene siden er utsmykket med en sentral gudefigur med en rekke mindre figurer. I den vestlige enden av komplekset ligger Måneporten (Puerta de la Luna). Tihuanacokulturen var før inkatiden.
Titicacasjøen
Ved Titicaccasjøen traff vi aymaraindianeren Paulino Esteban som sammen med sine to brødre bygget RA2 og Tigris for den norske ekspedisjonslederen Thor Heierdahl. Begge båtene ble bygget av sivgress som disse aymaraindianerne er spesialister på. Paulino Esteban viste oss signeringer av kontrakt med ekspedisjonslederen Thor Heyerdahl. Familien til Paulino har laget en liten artesania (suvernirbutikk). Paulinos døtre spinner og vever garn på gammeldags vis slik som mange indianere gjør i dag. Faddergruppen besøkte også øya Suriqui hvor Paulino Esteban egentlig kommer ifra.
Amazonas
I Amazonas fikk faddergruppen en opplevelse de neppe vil glemme. Vi var til sammen to båter som reiste innover elven Rio Yacuma. Denne elven er en av de elvene i Amazonas som har flest ville dyr på en avstand av tre timer med båt i passe fart. I elven Rio Yacuma finnes rosa delfiner, piraja og tusenvis av alligatorer og caimaner. På land er massevis av capivarer som er verdens største gnager, skilpadder, apekatter av ulike raser og en mengde store flotte fugler som man vanligvis ikke ser. Etter cirka en time i kanoen stoppet guiden båten og sa at «her kan dere bade for her er det rosa delfiner». Etter litt betenkningstid tok noen av oss sjansen, og blant dem var selvfølgelig Tom-Vegard Feltstykket, Thormod og Olav Nygård og selvsagt indianerkvinnen Elisabeth Hast fra Ytre Enebakk. Vi så alligatorer og caimaner bare 50 meter unna.
Etter en overnatting på en lodge inne i jungelen, delte gruppen seg og en båt skulle fiske piraja og den andre skulle reise til en mindre elv for å se etter verdens største kvelerslange, Anaconda.
Før båtene la fra lodgen, tok vår lokale guide med seg en liane og en liten kjepp med i båten.
Etter en kort kjøretur laget han en løkke av lianen ytterst på pinnen og fanget en levende alligator på cirka 80 centimeter. Da ble det liv i båten med redsel og latter. Flere av fadderne lot seg etter hvert fotografere sammen med alligatoren, med trygg vishet om at lokalguiden med navnet Rambo (Einar hans egentlige navn) hadde kontroll på alligatoren.
Om det var Elisabeth Hast fra Ytre Enebakk eller alligatoren som var reddest skal være usagt, men Elisabeth kjente at alligatoren tisset nedover hennes rygg. Straks etter denne opplevelsen skjedde det noe vi ikke kommer til å glemme. En caiman på ca. 2,5 meter gikk fra land og ut i floden. Den kom mot oss i vannet med et skarpt blikk i øynene, og Rambo tok åren og dunket den forsiktig på ryggen.
Før vi fikk blunket viftet den skikkelig til med halen så vannet fosset over flere av oss og plutselig var den midt oppe i kanoen på tvers foran Rambo som styrte påhengsmotoren og bak Tom-Vegard Feltstykket, Olav Nygård fra Mysen og hans sønn Thormod. Olav Nygård var sjeleglad for at ikke hans to barnebarn på 6 og 8 år satt akkurat der da dette skjedde. Tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd med dem. Heldigvis hoppet alligatoren ut i vannet selv like fort, og ingen greide å filme eller ta bilde av forskrekkelse før den var ute i floden igjen. Vi fikk filmet den på land på vei ut mot oss i kanoen, men da den var 5 centimeter fra båten, trakk kameramannen seg vekk. Etter opplevelsen ble stemningen ganske høy i kanoen, og Rambo lurte på om vi var fornøyd med opplevelsen. Gjett om!
Straks etter ble kanoen parkert ved elvebredden, og vi gikk inn til en liten sideflod for å se etter anaconda. Det må bare oppleves alle de flotte lydene som man hører i jungelskogen – utrolig flott. En ravn satt oppe i et stort tre og passet på sine egg som lå på bakken inne i en trestamme. Rambo fant dem så vi kunne ta bilder. Det var ikke lenge vi fulgte den lille elven som var bare 10 centimeter dyp før vi traff på en cobraanaconda på cirka 3 meter. En anaconda kan bli rundt 9 meter lang og er verdens største kvelerslange. Enda en fantastisk opplevelse.
I barnelandsbyen Nytt Håp fikk de endelig ny buss i mai måned. Store deler av denne innsamlingen har foregått i Indre Østfold ved hjelp av faddere og konserter som er arrangert av Erik Hageler og Olav Nygård. Bussen kostet 300.000 kroner, og er nå betalt. Vanntank på 30.000 liter ble høytidelig igangsatt da faddergruppa fra Norge var i barnelandsbyen nå i september/oktober. Totalkostnad på denne er kr 150.000 kroner. Her mangler det fortsatt 100.000. Det har hendt at barnelandsbyen har manglet vann opptil 5 dager om gangen. Nå er dette problemet løst til barnas store glede.
• INNSENDT AV: Olav Nygård
{source}
<iframe src=»http://www.mysenposten.no/bildeserier/bolivia2012/bolivia2012.html» name=»frame1″ scrolling=»no» frameborder=»no» align=»left» height = «480px» width = «705px»>
</iframe><hr>
{/source}
LESERBIDRAG: I denne spalten kan du sende inn referater, bilder og notiser (debattinnlegg sendes til egen spalte).
E-post: tips@mysenposten.no